Fantastisk

Midt i rushtid. Bussen er stående full, og alle berører ufrivillig minst to fremmede. De røde lysene bruker lang tid på å skifte farge, og bussen må stoppe på hver eneste busslomme. Folk i bussen ser på klokka, andre gjemmer seg i øreklokker.
På ett av de mange bussholdeplassene lurer det seg inn en sensommerveps. Vepsen flys døsig og sint rundt i bussen. Damer, menn, barn og gamle skriker og vifter med armene. Alle i bussen blir en helhet, en hær mot den illsinte og kampklare vepsen.
Bussen blir et mer levende rom, folk snakker til hverandre, advarer hverandre og fekter mot udyret som har trengt seg inn i bylandet.
Vepsen tar seg etter en god stund en velfortjent pause, og tripper på ruten mens han tenker ut sitt neste offer.
En grepa kar, kanskje rett oppunder tjueåra reiser seg fra plassen sin i bussen, går selvsikkert bort til ruta, løfter armen og moser insektet til ruta. Et ørlite knas, og dyret er fordelt utover vinduet.
Stemningen i bussen letter seg, og munter mumling sprer seg utover i bussen. Den unge karen setter seg tilbake på setet, og mange rundt om i bussen ser mot ham og nikker takknemlig. Karen går av på neste stopp med et smil i munnviken.